5.02.2024, Moss, Norway
Hva er skuespillet?
Meisner: „Acting is living truthfully under imaginary circumstances.”
Stella Adler: „Acting is doing”
Stanislavski: „Acting is putting the life of the role into physical form”
Viola Spolin: „Acting is getting out of your head”
...
Me: „Acting is having fun and expressing yourself”.
Som skuespillerstudent studerte jeg første året to ganger og andre året to ganger, pluss tredje og fjerde året. Deretter tok jeg en toårig master i teaterpedagogikk og en fireårig doktorgrad. Hvis jeg ikke tar feil, er det totalt 12 års studier.
Som skuespiller har jeg spilt teater og film fra 2001 til 2023. Det er 22 år.
Som improvisatør har jeg fra 2003 til 2018 spilt minst to improvisasjonsteaterforestillinger i uken, til sammen minst 1000 improvisasjonsteaterforestillinger.
Etter alle disse årene er min generelle konklusjon om skuespill dette: å spille teater er å ha det gøy og uttrykke seg. I tillegg mener jeg at skuespilleryrket innebærer konstant selvoppdagelse og kontinuerlig læring.
La meg utdype det litt: Hvis du ikke liker det, hvis du ikke har det gøy med det, er det å spille teater en pine. Det er bare et mislykket forsøk på å bli en god skuespiller, å bevise at du har talent, og kanskje tjene litt penger og få noen prosjekter. Å være skuespiller handler etter min mening først og fremst om å ha glede av å spille.
La oss gjøre en fantasiøvelse: Husker du hvordan du følte deg og hva du tenkte da du fikk vite at du var kommet inn på teaterskolen? I samme øyeblikk som du fikk vite at du var kommet inn? Husker du hvordan det var å gå inn på et teater som tilskuer for første gang som skuespillerstudent? Hvordan det føltes som om alle var dine? Husker du hvor glad du tenkte på deg selv som en fremtidig skuespiller, din fremtid? Husker du dine første teatertimer? Hvor glad du var for å være der, for å ha bestått eksamen?
Tenk nå på hvordan du føler deg nå, sammenlignet med det øyeblikket. Hvis du er like glad, hvis alt er som før, er det ingen grunn til å lese videre. Hvis du gleder deg over hver eneste prøve, og hvis du er lei deg for at prøven er over, er du en skuespiller som ikke trenger noe fra meg. Jeg vil bare foreslå at du passer på at du ikke mister den gleden.
Hvis du ikke gjør det, hjelper det kanskje å tro på at denne gleden kan gjenvinnes. Jeg skal komme tilbake med detaljer her, eller i de workshopene jeg kanskje skal holde i Norge hvis jeg ikke flytter herfra i løpet av det neste året.
Vi ses! (kansje)
Second year, Treplev-Nina Zarecinaia, act 4
Me, as Antonio character, HBO production
Workshop for skuespillerstudenter
Jeg heter Bogdan Dumitrescu, jeg er skuespiller, lærer og improvisatør. Jeg skal åpne en workshop med skuespill og improvisasjon.
1). Hvem er jeg?
Fra 2001 til 2023 arbeidet jeg som skuespiller, improvisatør, og lærer ved to universiteter i Romania. Som lærer ved universitetet, kombinerte jeg min akademiske bakgrunn og min yrkeserfaring innen skuespill, teater og film, for å inspirere og utdanne neste generasjons skuespillere.
Jeg har en doktorgrad i improvisasjonsteater og kreativitet fra Film og Teater Universitetet "I.L. Caragiale" i Bucharest, Romania. Der tok jeg også en bachelorgrad samt en mastergrad i teaterpedagogikk og skuespill.
Jeg har jobbet med teater, film og TV produksjoner. Jeg har også drevet et privat teater i Bucharest i flere år. Jeg er ekspert på å implementere improvisasjon som et verktøy for skuespillere, og teknikken min er påvirket av navn som Viola Spolin, Keith Johnstone, Stanislavski, Meisner, Adler og Maria Knebel.
I doktorgradsarbeidet mitt implementerte jeg det jeg kalte "kontekstuell improvisasjonsteknikk", en teknikk som tar utgangspunkt i improvisasjonsteatrets spesifikke verktøy og bruker dem i den klassiske skuespillerens arbeid.
I årenes løp har jeg også jobbet med toppidrettsutøvere. Jeg har tatt prinsipper fra vitenskapen om idrettstrening og anvendt dem på skuespill, periodisering av trening, undertrening, overtrening og indre motivasjon. Jeg tror ikke på mirakler, jeg tror bare på effektive og konsekvente treningsdager.
For meg er talentet bare en parameter i ligningen for suksess. De andre er hardt arbeid, viljen til å våge og indre motivasjon.
2) Hva?
Jeg kommer til å holde en workshop for skuespillere. Fokuset vil være å overvinne dine barrierer. Utvikle dine evner til å tolke rollen.
Jeg vil hjelpe deg med å fjerne frykten og dine egne hindringer, gjennom praktiske øvelser i en avslappet atmosfære der DU står i fokus.
Vi skal jobbe med dine tekster, dine dramaturgiske forslag, men også med å tolke tekster jeg gir deg. Vi skal jobbe med både scener og monologer.
3) Hvorfor?
Jeg gjør dette fordi jeg ønsker å forstå den norske skuespillerens tilnærming og for å bli kjent med norsk scenekunst. Jeg ønsker å bygge broer mellom ulike kulturer.
Du gjør dette for å utvikle deg som scenekunstner og for å tilegne deg mer kunnskap om europeisk scenekunst.
4) Hvor?
Du vil få mer informasjon om sted etter påmelding, men intensjonen er å finne egnede lokaler mellom Moss og Oslo, i nærheten av offentlig transport.
5) Når?
Sannsynligvis i begynnelsen av mai. Workshopen vil være i helgen, på formiddag , lørdag og / eller søndag.
*Undervisningen vil være på en kombinasjon av norsk / engelsk. Jeg jobber fortsatt med å forbedre min norske uttale og forståelse.
De pedagogiske målsettingene og litteraturen som støtter den pedagogiske tilnærmingen som jeg skal referere til.
Spørsmålene jeg vil forsøke å besvare, dreier seg om følgende konkrete problemstillinger for deg som skuespiller:
-Hva gjør jeg når jeg ikke vet hvordan jeg skal tilnærme meg rollen?
-Hvordan overvinner jeg frykten, og indre blokkeringer?
-Hvordan oversetter jeg den dramatiske teksten til konkrete oppgaver som er unike for skuespilleren i meg?
-Hvordan klarer jeg å flytte oppmerksomheten fra meg selv til scenepartneren min?
-Hvordan stimuleres kreativiteten som er spesifikk for skuespillerens kunst?
-Hva betyr prinsippet om „real time feedback”?
-Hvordan kan jeg trene opp evnen til å slappe av (to get relaxation) på scenen?
-Hvordan kan jeg holde rollen flevende fra en forestilling til en annen?
Og som bonus, kanskje det viktigste spørsmålet: Hva tror Nina Zarecinaia at hun lærte om skuespillerkunst i slutten av A.P. Cehov „Måken”?
Litteraturen som støtter den pedagogiske tilnærmingen som jeg skal referere til.
-Stanislavskis system, inkludert metoden for fysisk handling og analyse av handling. (Maria Knebel, Anatoly Vasiliev, Boris Zahava)
-Meisner-teknikken
-Adler-teknikken
-Ion Cojar-metoden (min lærer, en stor skuespillerlærer)
-tilnærming med metoder som er spesifikke for improvisasjonsteater (Viola Spolin, Keith Johnstone, Del Close).
Om du er interessert? Send e-post til bogdan.dumitrescu@yahoo.com-
Gi en kort beskrivelse av deg selv, og hvorfor du ønsker å delta på denne workshopen.
Har du spørsmål, vil jeg forsøke å besvare dem etter beste evne. Jeg kommer tilbake med flere svar/spørsmål.
Workshopen er gratis for skuespillerstudenter.
Her er noen videoer av noen av elevene mine. Arbeidsmateriale: Tsjekhov og samtidsteater. (2. og 1. studieår) og feedback.
I 2017 jobbet jeg med en gruppe skuespillerstudenter i forbindelse med et av doktorgradseksperimentene mine.
En måned inn i workshopen stilte jeg dem noen spørsmål om workshopen min. Her er ett av spørsmålene og studentenes svar:
Hva er det viktigste du har lært i løpet av min improvisasjonsworkshop?
(13 var)
1)Først og fremst syntes jeg konseptet med å ikke si "nei" til partneren din var ekstremt viktig og interessant. Det faktum at "nei" ikke brukes i improvisasjon. Igjen, gjennom ulike leker har vi lært å lytte til partneren vår hele veien, lytte til hva de har å si, slik at vi også kan gi vår "replikk". "Irsk sang" het en av improvisasjonslekene, og selv om rollen er å gi gode rim, tror jeg det viktigste i denne leken er å lytte til partneren.
2) Jeg lærte på nytt å ha det gøy, komme over frykten min og tvinge fantasien til å jobbe til enhver tid . Jeg har til og med lært å akseptere feilene mine som normale og nyttige.
3) Det viktigste er å ikke være redd, ikke være sta og å nyte det andre gjør.
4) Fokuser på partneren, alt kommer fra partneren og fra hodet vårt.
5) At ethvert forslag jeg får, ikke stenger veien, men fortsetter å legge til.
6) Det er ikke noe galt, det er uoppmerksomhet og frykt.
7) Ingenting er galt, prøv å eie feilen, ut av feilen kommer komedie.
8) Tilpass deg raskt til enhver situasjon og ikke skamme deg over ideene dine.
At det kan bli bra uten å måtte forberede noe på forhånd, hvis du har mot til å kaste deg ut i det, innenfor rammene av noen regler; at du er nok som du er, du er god nok;
9) Avspenning, først og fremst, og ekte samhandling - her og nå.
10) Det var på dette tidspunktet jeg begynte å forstå hva "avslapping" på scenen egentlig betyr. Også det å fokusere i nuet og gi slipp på feil. Det trente opp evnen min til lett å endre ideer.
11) Et øyeblikks uoppmerksomhet og du gikk glipp av øyeblikket, aksepter alltid et forslag!
12) Å være til stede, akseptere partnerens forslag, stole på forslaget ditt og gjennomføre det til slutt, ikke være stolt og vite hvordan du skal gå videre når du står fast.
13) Det finnes ikke noe meg, det finnes bare oss.
p.s.- når jeg er i pedagogisk tvil, leser jeg elevenes svar på nytt.
