Gratulerer med dagen til Onkel Ibsen

For nøyaktig 196 år siden ble "Onkel IBSEN", som Nichita kaller ham, født, 2 timer unna der jeg bor nå. Jeg ønsker ham mange flere år med forestillinger, alle slik han ville ha ønsket: sanne, uten billig estetikk, modige og i sannhet!

Her er litt fra et dikt skrevet av "Onkel Ibsen" for 150 år siden:

"Kneipesnakk og politiske løgner,

"Her er maten vi får servert hver dag.

Hinsides ropene om barbari,

Fremtiden smuldrer opp."

("Med ballongen", 1870).

Og han skriver også i et brev til Bjørnson i 1867, etter at "Brand", "Ungdomsforbundet" og "Peer Gynt" ble hardt kritisert i Norge:

"Jeg vil bli fotograf. Jeg vil la alle mine samtidige posere for min linse, en etter en. Jeg vil ikke skåne barnet ved sin mors bryst, ikke engang en tanke, ikke engang en flyktig intensjon som søker å skjule seg bak ord."

*Acum fix 196 de ani se năștea, la 2 ore distanță de unde stau acum, "Nenea IBSEN", cum îi zice Nichita. Îi urez la cât mai mulți ani de montări, toate așa cum i-ar fi plăcut lui: adevărate, fără estetisme ieftine, curajoase și întru adevăr!

Iată un pic dintr-o poezie scrisă de Nenea Ibsen acum 150 de ani:

"Palavre de cârciumă și minciuni politice,

Iată hrana ce zilnic ni se servește.

Dincolo de apelurile la barbarie,

Viitorul se prăbușește."

("Cu balonul", 1870)

Și tot el scrie într-o scrisoare către Bjørnson în 1867 după ce "Brand", "Liga tineretului" și "Peer Gynt" au fost aspru criticate în Norvegia:

"Mă voi face fotograf. Voi pune să-mi pozeze în fața obiectivului pe toți contemporanii mei, unul câte unul. Nu voi cruța nici copilul de la sânul mamei sale, nici măcar un gând, nici măcar o intenție fugară ce caută să se ascundă în spatele cuvintelor".

MC Boogie

I started this MC thing in the last millennium. As an actor, I was close to doing it. I've been Master of Ceremony at corporate events, improv shows, karaoke clubs, sang, presented, danced, made memorable parties.

From 1999 to today. I still feel young and the night is young too beside me.

"I/E-mmigrant", first draft, norsk, teaterstykke Bogdan Dumitrescu, sorry for my norsk

2024, Norway, copyright www.bogdandumitrescu.net 930.55.239

Innledning - en slags interaktiv monolog

(skuespilleren snakker på målgruppens språk, og skifter deretter til sitt eget morsmål)

Innvandreren:

Hei, jeg heter (ekte navn) og jeg er skuespiller. Forfatteren valgte å snakke til publikum selv. Personlig var jeg ikke enig i det, jeg mener, hva er egentlig poenget, han kunne jo ha videoprojisert noe, laget en instagrammbar video, eller noe skapt av AI, hva faen? Jeg sa til regissøren at jeg kunne lage noe gratis, men ikke tving meg til å komme hit og snakke med dere, det er dumt, og ingen vil se det på teater. I tillegg er det ingen skuespillere i verden som vet hvordan man gjør dette autentisk, vi føler hver gang vi snakker med publikum at det er falskt, formålsløst og kjedelig! Ikke sant? Ikke sant? Det er kjedelig for oss skuespillere, men også for dere, publikum, ikke sant? Opp med hendene de som ærlig talt synes det er kjedelig! Seriøst, jeg spør dere, jeg har til og med inngått et veddemål med regissøren om det, kom igjen, opp med hendene! Ja, så den er tydeligvis kjedelig! Han aksepterte ikke, så jeg måtte akseptere. Jeg mener... Jeg er skuespiller, jeg kan ikke si nei til noen jobb, jeg sulter, ikke sant? Beklager det med "nei"! Jeg har sagt det 1000 ganger, men han har bare sagt nei én gang, så nå sitter jeg her og snakker med deg, og det er alt. Bra!

Tilbake til teksten min... Stykket heter "I/E-mmigrant". Alle vet vel hva det betyr? Opp med hendene de som vet hva ordet betyr. Ok, jeg forstår. Jeg har ett spørsmål til, vær så snill og hjelp meg: Har noen noen gang sett en innvandrer? Jeg vet at det kan virke politisk ukorrekt, det kan plage deg, du trenger kanskje ikke å rekke opp hånden, du vil kanskje ikke rekke opp hånden, det er din rett. Uansett, hvis du vil rekke opp hånden, hvis du ikke vil, ikke gjør det! Men selv om du har mot til å gjøre det, og hvis du ikke har det, så tenk over det: Har du sett en innvandrer? Og hvis du har det, rekk opp hånden i tanken. Jeg ser at du vet hva tittelen på stykket betyr. Jeg har ett spørsmål til: Er det noen her i rommet som er innvandrer? Opp med hånden, takk! Hvis du vil hjelpe meg, så rekk opp hånden! Hvis ikke, nei, du kan si nei, det er bare skuespillere som ikke kan si det! Er det virkelig en skuespiller eller skuespillerinne i salen?

(Hvis ja, kan skuespilleren improvisere en replikk eller flere, hvordan ønsker han)

(han går tilbake til teksten)

HAN 

Er det noen innvandrere blant publikum som vil rekke opp hånden?

(talende skuespiller rekker opp hånden)

Ok, jeg forstår.

(skuespilleren fortsetter teksten på morsmålet sitt)

Da vet dere hva jeg snakker om, selv om dere kanskje ikke alle forstår meg akkurat nå mens jeg snakker "på et annet språk". Forfatteren er også innvandrer, og det er slik han har valgt å fortelle sin historie, med disse ordene.

(skuespilleren går tilbake til norsk)

Jeg har en 2-åring kid som har begynt i barnehagen her. Han kan ikke så godt norsk, jeg mener han kan det som en hvilken som helst toåring som kom til Norge for 6 måneder siden. I barnehagen blir han bare snakket til på norsk. Pedagogene sier at han forstår, jeg tror han "forstår" noe, men jeg tror også han lever i konstant frykt for at han kan gå glipp av noe sekund for sekund. Når jeg henter ham, klamrer han seg fast til meg og slipper ikke taket før jeg kommer hjem. Neste morgen, når jeg forlater ham der igjen, gjør han det samme. Selvfølgelig kan alle barn gjøre dette, det er normalt, jeg kjenner til de "psyko-pupu-pediatriske" teoriene, i don t care, men jeg vet også en ting: for et innvandrerbarn er det vanskeligere. Den voksne innvandreren er det samme som dette barnet, bare i en større kropp. Sekund for sekund er han på vakt for ikke å gå glipp av noe, fra et enkelt "Bag" i kassen i supermarkedet til det kompliserte "And what do you expect from this job?" når han skal på sitt første jobbintervju. Før jeg kom hit, brukte jeg fire måneder på å lære meg språket. Med duolingo, deretter på zoom med lærer, og så fysisk, ansikt til ansikt med lærer. Da jeg kom hit, innså jeg at det jeg hører snakket, har lite å gjøre med det jeg har lært hjemme. Den første scenen handler om hvordan jeg prøvde å lære språket før jeg kom hit. La oss ta den første scenen!

scene I- Jeg er, du har

HAN

Jeg er, du har, han/hun jobber, Vi kommer fra, Du kommer ikke fra, De snakker.

HUN

Ta det langsommere og mer fokusert, bare begynn med nåtid av verbet "jeg er".

HAN

Ikke fortell meg det, jeg gjør det jeg kan!

HUN

Jeg sier ikke noe, bare at du ikke gjør det bra. Du kan ikke lære ved å bøye forskjellige verb, det er dumt det du gjør!

HAN 

Jeg lærer bedre på den måten!

HUN 

Du ser bare ut til å lære, du lærer ingenting! Et fremmedspråk læres på samme måte som matematikk, du må lære formlene veldig godt først, du gjør ingenting på øret!

HAN

Jo, det gjør jeg!

HUN

Hvorfor er du så aggressiv?

HAN

Hvorfor lar du meg ikke gjøre det på min måte?

HUN

Det er best du begynner å øve på preteritum, du vet at det er lenge til i morgen? Vet du det eller ikke?

HAN

Jeg vet det, og jeg gjør dem ikke!

HUN

Hvorfor gjør du dem ikke? Du oppfører deg som et barn!

HAN

Hva mener du med at du passer to barn? At du må ta deg av meg og den lille?

HUN

Ikke rop, du vekker ham, og jeg får ikke sove!

HAN

Jeg roper ikke, jeg snakker høyere! Profesjonell defekt, jeg er jo skuespiller! Jeg mener... la oss bruke preteritum, så du ser at jeg vet hvordan man bruker det: I mitt land VAR jeg skuespiller! Det er en fortidig handling, godt avgrenset i tid og rom og fullført! Så vi bruker preteritum! Er det bra?

HUN

Du vekket babyen!

Han går ut, han blir alene. skriver flere verb, også forskjellige, som han gjorde tidligere

HAN 

jeg er, du har, han/hun jobber, vi kommer fra, du kommer ikke fra, de snakker.

(hun kommer tilbake)

HAN

Har han sovnet igjen?

HUN

Ja, det har han.

HAN

Unnskyld, unnskyld! Jeg er redd, kanskje.

HUN

Du vet at vi ikke trenger å dra dit, vi kan dra til Spania eller bli hjemme hos oss.

HAN

Jeg sa at vi drar, vi drar. Det kommer til å gå bra.

HUN

Har du lyst til å elske?

HAN

Hva om babyen våkner igjen?

HUN

Han våkner ikke. Husker du det? Happy mama, happy kido!

(de to kysser hverandre. fader ut. stillhet i 5 sekunder, så gråter babyen)

*if you have any sugestions, send me an email at bogdan dot dumitrescu at yahoodotcom*