Jeg tror de mest nyttige svarene på spørsmål om skuespill kan finnes ved å observere atferden til barna i alderen 1-3 år.
For det første redigerer de ikke seg selv.
For det andre finnes det ikke noe annet enn nåtid for dem.
For det tredje er de ikke redde for å gjøre feil.
For det fjerde føler de seg ikke dumme, for de lærer hele tiden: De lærer å gå, snakke, klatre, falle og reise seg osv.
For det femte er det en organisk, naturlig og uanstrengt vekselvirkning mellom historie, fantasi, forestillingsevne og det virkelige liv.
Listen kan sikkert gjøres lengre. Det viktigste aspektet er kanskje at de er lik seg selv: De ønsker ikke å virke smartere, bedre eller penere. De tenker ikke på noe annet enn det som skjer med dem her og nå. De bryr seg ikke om fremtiden, de er ikke forankret i fortiden.
Og de leker. Mye og gjerne. De beste skuespillerne er de som ikke tenker på å spille et øyeblikk.
Barna ER, de leker, de spiller ikke.